I am at a loss for what to do. The way I am, the way I work, the things I do and don't do, makes it very difficult for me to meet someone. I don't go to places where it would be likely I'd meet new people, like parties, clubs, bars... And I honestly don't think I'd find someone I'd want in those kind of places anyway. I mean, I don't have anything against that stuff, but it just isn't for me. I'm not the type of guy that is able to go up to someone unknown and initiate a conversation either, particularly not if I find them attractive. Unless of course there's some sort of other purpose to why I'd initiate a conversation with them, and then I'd just get that over with and leave. I'm just very awkward in both of those kind of situations.
And then there's dating sites... They just don't work. At least not for me. I have neither the looks nor am I interesting enough for anyone to looks twice. These type of sites are very much based around first impressions, and I really don't make a good one. And then there's the fact that most of these sites, the allegedly good ones, cost money, which I don't have. And even if I did I wouldn't pay. Because... They don't work. For me.
So, yeah... I don't know what to do. I don't know where to go, how to start, what to say, how to act... I just don't know. It's frustrating. Some people say that I should just let it go, that it will happen when it happens. I don't believe that. At least not in my situation. Unless I find some way to make something happen, nothing will ever happen. But I don't know how to make something happen. I also can't let it go. Every freaking night when I go to bed, I lie awake for quite a while not being able to think about anything other than how much I miss having someone next to me. I just really want to have that back.
And that's how things are right now, for me. I'm a lonely bastard with a negative outlook on just about everything related to love. I want it, but I can't have it. And I don't know how to fix that. I guess I could ask for help, from someone, but I don't know who I should ask, or even what kind of help it is I want. So I guess the purpose of this post, other than to vent, is to... Ask for help. Whatever you can offer, from whoever believes they can offer some.
Help.
Alright, orker ikke skrive alt det her på engelsk så jeg får bare skrive det slik som det blir. Vil påpeke at jeg ikke aner om dette vil ha noen verdi for deg eller ikke, eller at det er "gyldig" råd, men jeg har hatt noen tanker om dette her siden jeg vet at jeg har vært i nogenlunde samme situasjon før jeg flytta til Dokka og har stor forståelse for hvordan du har det.
ReplyDeleteFor min del, så har jeg innsett det at man må unngå å gjøre seg avhengig av andre mennesker for å være lykkelig. Hvis du ikke kan være lykkelig på egen hånd, så er det allerede feil utgangspunkt for et romantisk forhold. Det er en hårfin grense mellom kjærlighet og avhengighet, men de er to helt forskjellige poler. Den ene er frihet og den andre er et fengsel.
Jeg syns du må fokusere mer innover. Finn ut hva du vil -med deg selv- først. Hvis man aktiviserer seg på diverse måter så vil sosialiseringen være en naturlig del av alt man begir seg ut på. La søket etter kjærlighet være en baktanke mer enn selve fokuset i livet ditt. Du er fortsatt ung og har ikke dårlig tid. Om du er ensom er det viktigere for deg å fokusere på venner og familie. De er ikke sekundære forhold, de er minst like viktige som det romantiske. De har hvertfall blitt det for meg nå spesielt det siste året.
Det lærte jeg best da Tonje flytta fra meg tidligere i år. Det var ikke før at jeg tok beslutningen om å være lykkelig på egen hånd at hun kom tilbake!
De av oss som kjenner deg vet at du er en veldig ålreit fyr, og det vil ikke være vanskelig for deg å møte en dame her og der. Om du får kontakt med ei dame du liker og går inn i et tankesett om at hun skal være løsningen på alle dine problemer så er det mer sannsynlig at hun skremmes bort. Du må ikke være ute etter at noen skal "redde deg", for det er det bare du som kan. Du må ta ansvaret for din egen lykke, og når du har tatt det ansvaret så vil du også være mer attraktiv som kjæreste.
Jeg vet at slike endringer i tankegang og følelser ikke kommer av seg selv, og i hvert fall ikke via en kommentar på en bloggpost, men jeg er vennen din og jeg får vondt av at du føler deg så ensom og lengter så fælt etter noe som jeg egentlig tror ikke eksisterer. Siden du spurte direkte denne gangen så syns jeg det var på sin plass å komme med det jeg hadde å komme med.
Det er mulig du trenger et par livserfaringer til før du er enig med meg, om du blir det i det hele tatt, men alt er i beste mening uansett. Om det virker patroniserende så er det absolutt ikke med hensikt.
Vi vil alle at du skal ha det bra, så støtt deg gjerne mer til oss. Vi liker å tilbringe tid med deg vet du. Jeg har beslutta nå at jeg kommer til deg på nyttårsLAN hvertfall. Det er åpenbart at du trenger litt venner rundt deg nå og da stiller jeg selvfølgelig opp.
Chin up, kompis. Livet er ikke så ille så sant man fokuserer på de riktige tingene. :)
Du har rett. Og jeg vet at du har rett, sånn logisk og rasjonelt sett. Men det er ikke støtt ting føles verken logisk eller rasjonelt selv om det er det. Med tanke på hvordan jeg tilbrakte helga, først med venner på Peppes og på festen din på lørdag, og så med familien på søndag for å feire 70-årsdagen til bestemor, så burde jeg ikke ha følt meg så ille søndag kveld, når jeg skrev dette. Likevel gjorde jeg det. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på venner og familie, for det gjør jeg jo. Spesielt venner, kanskje mer enn de fleste siden jeg i mange år knapt hadde noen. Men det er visse ting venner og familie ikke kan gi, den ekstra nærheten man har med en kjæreste. Jeg hadde det med Wenche, og jeg savner det. That's about it, really.
DeleteKanskje det er hjelp til å sosialisere mer jeg egentlig trenger. Som jeg skrev så ante jeg ikke hva slags hjelp det var jeg ville ha akkurat da, men det er kanskje det jeg trenger; Hjelp til å komme meg mer ut blandt folk. Jeg har jo mer eller mindre levd som en einstøing de ti årene jeg har bodd for meg selv, har nesten aldri vært ute på noe om det ikke har vært en spesiell begivenhet og/eller jeg har blitt invitert. Jeg har aldri oppsøkt noe, og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne.
Jeg hadde skrevet en del mer her, og hadde enda mer jeg tenkte på å skrive, men kom frem til at det meste stort sett var unnskyldninger og bortforklaringer for måten jeg har vært på, og har tenkt på. Lite produktivt, så jeg droppet det.
Kjekt at du vil komme, bare du ikke gjør det fordi du føler deg tvunget til det, eller no. Både Rune og Thor har bekreftet at dem kommer, så jeg blir jo ikke sittende her alene uansett. Og jeg vil jo ikke dra deg bort fra Tonje, eller evt andre planer du hadde tenkt på. Men ja, setter så klart pris på det om du kommer. =)